www.goldencolombia.com.co

Mochilaen fra Wayuu-stammen i ørkenen i La Guajira har også oppnådd stor popularitet, den er laget av bomull og kjennetegnes av sine sterke farger. Mochilaen fra Sierra Nevada er imidlertid laget av ull, håndknyttet, og fargene er holdt i svart og hvitt og jordtoner.

På den store kunsthåndverkmessen som avholdes i Bogotá hvert år i desember, møtte vi Ati Janey Mestre fra Arhuaco-stammen. Hun reiser landet rundt og deltar på messer for å selge mochilaene som lages i landsbyen hun kommer fra, Pueblo Bello (som betyr "den vakre landsbyen") i Sierra Nevada. Hun kan fortelle at absolutt hele prosessen for å tilvirke en Arhuaco-mochila er fullstendig gjort for hånd, det tar i gjennomsnitt to måneder for en Arhuaco-kvinne å lage en mochila. Visittkortet hennes inneholder, i tillegg til e-mail og telefonnumre, følgende tekst som produktinformasjon:

Tutu: dette er kvinnens tankegang på Iku-språket.Tutu er det en på spansk kaller mocila.Ati Nabowa er knyttingens mor.Når jeg setter av min tid til å knytte en mochila, skaper jeg mange symboler som beskriver åndeligheten i våre liv. Derfor fortsetter vi å knytte vår tankegang, og dermed nedskrive historien til vårt folk Iku."

Ikke akkurat en vanlig bag...

Sierra Nevada er verdens høyeste kystfjell, fra de karibiske strendene i den vakre naturreservatet Parque Tayrona, reiser fjellet seg steilt opp til de snøkledde toppene som srekker seg til 5800 meter over havet. Her i fjellskråningene ned mot havet bodde opprinnelig Tayrona-stammen, men disse ble utryddet av de spanske conquistadorene. Fire andre stammer i fjellet har imidlertid overlevd og klart å holde på sine tradisjoner frem til våre dager. Disse er Arhuaco, Kogui, Kankuamo og Wiwa. Kankuamo-folket lager mochilaene i fique (et grovt fiber) mens de tre andre stammene bruker ull. Domingo inviterte oss til å besøke familien hennes i Pueblo Bello for å se nærmere på den møysommelig prosessen det er å lage en slik mochila.

Et par uker senere befinner vi oss i en jeep som sakte kryper oppover langs grusveien som slynger seg opp de bratte dalene fra Valledupar til Pueblo Bello. Xx sin mor tar imot oss på gården og går i gang med å demonstrere prosessen som våre tidligere generasjoner i Norge nok ville nikket gjenkjennende til: karding, tvinning, spinning med en håndtein, farging med plantefarger. Da vi spør om å få se huset der man jobber med å knytte mochilaen, ler fru Domingo godmodig av oss, og tar oss med ut på veien som går forbi den vesle gården hennes. Det går ikke mange minutter før kvinene i en nabofamilie kommer forbi på vei til markedet for å handle – og alle knytter de på en mochila mens de spaserer. De minste barne har ansvar for å knytte den sirkulære bunnen i mochilaen og den blir så overtatt av de voksne for å fullføre selve vesken. Litt lenger borte i veien, lent opp mot adobe husvegen, sitter en annen kvinne og knytter selve veskeremen som hun holde utspent mellom hendene og tærne.

Tilbake i Bogotá tar vi en prat med bareieren, kunstneren og antropologen Jorge Aurelio Buendía (som faktisk har samme navn som hovedpersonene i Hundre års ensomhet av Gabriel García Márquez, omtrent som å hete Peer Gynt i Norge...). Han er selv fra Santa Marta ved foten av det veldige Sierra Nevada og har forsket i flere år på stammene i fjellet og mochilaen spesielt.Og faren er også tilstede for at håndverket vil bli utvannet for stammene i fjellet, som nå opplever at produksjon av deres tradisjonsrike skulderveske nå er blitt en av de økonomiske bærebjelkene i deres små samfunn. Men han finner det tross alt lovende at et symbol på en helt annen livsform enn den konsumorienterte vestlige livsstilen nå også har blitt et symbol på den kolombianske nasjon.

Jorge gjør sitt beste for å forklare oss disse stammenes meget spesielle tankesett og filosofi og rollen mochilaen spiller i deres liv. Stammene i Sierra Nevada kaller seg selv hermanos mayores (storebrødre) og ser på de hvite som kom til deres land for 500 år siden som hermanos menores (lillebrødre) som de har et spesielt ansvar for. Storebrødrene i "La Sierra" har fått et kosmisk oppdrag om å holde universet i balanse; dette oppdraget skjøtter de ved å ta vare på den veldige naturen som omgir dem og ved å gjennomføre visse sakrale seremonier de har fått overlevert fra forfedrene. For en europeer er ikke dette lett å forstå. Men vi skjønner at Se er den sjelelige kjernen av all eksistens og at Aluna er noe slikt som all menneskelig tanke, sjel og forestillelsesevne. Og at det viktige ikke er det som kan måles og observeres men det som eksisterer i de mange lag av mening og sammenhenger som ligger bakenfor de synlige realiteter av denne verden. Hvordan tingene henger sammen. Og her er det mochilaen spiller en rolle. Jorge forklarer at mochilaen er kvinnenes følelsesliv uttrykt i håndverk. I knyttingen av mochilaen uttrykker de sin forpliktelse overfor universet, stammens ideer, det som gjør dem til et unikt og spesielt folk. Gjennom knyttingen reproduserer de sin kultur og bekrefter sin forpliktelse overfor verdensaltet om å holde universet i balanse gjennom de grafiske symbolene som mochilaen utstyres med og gjennom den symbolske handlingen knyttingen er.

Jorge omtaler resultatet som ideografi: tanker nedfelt i håndverk. Tejer bien - å "knytte godt" –– betyr ikke bare teknisk godt utført arbeid, men også det å tenke godt, tenke riktig. Mochilaen har også et eget liv for kvinnen som har laget den. Hun legger sitt liv i den, sine tanker. Den er en egen skapning og hun vil aldri siden lage en identisk mochila.Den viktigste mochilaen en kvinne lager er den hun lager til sin ektemann. I denne legger hun alle sine drømmer og ønsker for samlivet. Og den mochilaen blir en del av kroppen til mannen, han legger den aldri fra seg. "Antropomorfisasjon" i følge antropolgen.