På 70-tallet da kokaintrafikken fra Sør-Amerika til USA eksploderte, gikk så godt som all trafikken gjennom Karibia til Florida med fly eller båt. For eksempel var grunnen til Pablo Escobars og Medellín-kartellets enorme vekst deres samarbeid med kokainbaronen Carlos Lehder som eide en egen øy i Bahamas der småflyene fra Colombia losset kokainet for videre frakt inn til Florida med småbåter.

Etterhvert lyktes USA å kontrollere både luftrom og havområder bedre, og utover på 90-tallet begynte hovedflommen av kokain å komme over grensen mot Mexico. Øystatene i Karibia fortsatte imidlertid å være involvert i kokaintrafikken, både som transittland for kokaintrafikken fra Colombia og Venezuela til Mexico og også videre til det europeiske markedet. Kokainet går videre med kurerer med passasjerfly (såkalte «muldyr») eller ombord på skip, særlig i containere. En ikke ubetydelig andel fraktes også til Europa i seilbåter - en enkel seilbåt kan frakte et kokainparti for flere milliarder kroner.

Jamaica har for eksempel siden kokainboomens begynnelse i USA vært en viktig node i kokaintrafikkantenes ruter. Øya ligger 900 km nord for Colombias nordkyst og 900 kilometer sør for USAs sørkyst. Her pleide småflyene fra Colombia å mellomlande for å tanke drivstoff på 80-tallet, og siden har trafikken fortsatt sjøveien. Noe kommer med raske småbåter som med sine 60 knop gjør unna turen på en åtte timers tid hvorpå båtene og kokainpartiet skjules et sted i mangroveskogene på Jamaicas 960 kilometer lange kystlinje. Mye kommer også på containerskip til Kingston som er Karibias største omlastingshavn, og derfra fortsetter kokainet til havner både i Mellom-Amerika, USA og Europa.

Kokainbandene som håndterer og viderebefordrer partiene på Jamaica, har bidratt til at øya nå gjennomsyret av korrupsjon på alle områder og har et svært høyt voldsnivå. I 2005 hadde for eksempel Jamaica verdens høystes antall mord per capita. Forfatteren Tom Feiling snakker om «en generasjon tolv- til trettiåringer som i praksis er analfabeter. Deres idé om arbeid er å myrde en politimann for å få tak i våpenet hans slik at de kan rane en gangster for å få startkapital til en kokainhandel.»

Disse kokaingjengene får typisk betalt, og betaler selv, for arbeidet i kokain. Siden kokainmarkedet på Jamaica er begrenset, rekrutteres derfor mange av de fattige i Kingstons slumområder som «muldyr» som frakter kokainpartier på passasjerfly til USA eller Europa. Politiet i Heathrow lufthavn i London erfarte for eksempel på et tidspunkt at hele 25% av alle reisende fra Jamaica hadde kokain på seg, og i 2002 sonet 400 kvinner fra Jamaica i britiske fenglser.

I landene som blir brukt som transittland har drapsstatistikken økt kraftig. Et interessant fenomen er at denne statistikken holder seg høy selv om kokaintrafikken finner andre ruter. Kokaintransporten via Jamaica til USA falt fra 11% i år 2000 til 1% i 2001. I samme tidsrom økte imidlertid drapsraten fra 34 pr 100 000 innbyggere i 2000 til 59 pr 100 000 i 2008. Den Dominikanske Republikk opplevde i årene fra 2000 til 2004 et fall i kokainstrømmen til USA fra 8% til 2% mens drapsraten i samme periode doblet seg. Årsaken kan delvis være det mange mener er årsaken til volden i Mexico: at et fallende kokainmarked i USA skaper hardere konkurranse mellom kartellene. I tillegg er det også slik at kokainmafiaens inntreden i et samfunn ødelegger samfunnets institusjoner, særlig i fattige land, og at skaden de påfører kan være nærmest uopprettelig selv om kokaintrafikken i landet skulle falle vekk.




Kontakt Oss

 
   
 
×
 

Register Using FB

By using our facebook register you will be able to register to our site using your facebook account. Once you are registered your data will be saved in our secure facebook database.

 
Register with Facebook