Kokainpulver som inntas gjennom nesen er et salt som har den kjemiske betegnelsen kokainhydroklorid. Det er det samme kjemiske stoffet som brukes til fremstilling av crack som inntas ved røyking. Den klart mest utbredte formen for kokainbruk i Europa er å "sniffe" kokainhydroklorid (som riktignok er utblandet med opptil 50% andre, billigere, ingredienser for å øke kokainmafiaens inntekter).

I Latin-Amerika inntas også andre, enda farligere, stoffer fremstilt av kokain, som for eksempel paco og basuco, men disse stoffene distribueres ikke til Europa og Nord-Amerika.


I 2008 ble det produsert anslagsvis 900 kilo kokain i verden. Drøyt halparten av dette ble produsert i Colombia, vel en tredel i Peru og resten i Bolivia. Rundt 40% av dette blir beslagtlagt av myndighetene på veien frem til konsumentene slik at det totale konsumet ble i 2008 anslått å være 500 kilo.

FNs antinarkotikakontor UNODC anslår at den samlede verdien av den globale kokainomsetningen i 2008 var 88 milliarder dollar. Dette utgjør 0,15% av det globale BNP. 88 millarder dollar er større enn BNP i 123 av verdens 184 land.

Av det totale konsumet på rundt 500 kilo antar man at 41% konsumeres i Nord-Amerika, mens Europa står for 26%. Verdien på disse to markedene med utgangspunkt i gateprisen på kokain her henholdvis 38 og 34 milliarder dollar.





90% av kokainet som ankommer Nord-Amerika er produsert i Colombia. Hovedruten går fra den kolombianske Stillehavskysten til Mexico eller Mellom-Amerika, og derfra videre over land og inn i USA. Den første delen går med go-fast båter (oftest utstyrt som fiskerbåter), med halvt nedsenkbare undervannsbåter eller med ordinære undervannsbåter. Denne første maritime etappen utføres vanligvis av kolombiansk kokainmafia. Partiene overleveres så til de meksikanske kartellene som står for den videre transporten over land og inn til USA. Det meste passerer grensen til Texas, men noe ankommer også over grensen til Arizona og California. Man antar at vel 70% av kokainet som ankommer Nord-Amerika følger denne Stillehavsruten.

Omlag 20% forlater Colombia fra landets karibiske kyst. Her er det hovedsaklig go-fast båter som anvendes selv om undervannsbåter også har vært funnet. Problemet med undervannsbåter er at de ikke kan forkles som fiskerbåter eller lystbåter slik som de hurtiggående båtene, og Colombias karibiske kyst er langt mer naken og gjennomsiktig enn den mangrove- og sumpjungelen som finnes langs Stillehavskysten.

Fra Colombias karibiske kyst går båtene til ulike øyer i Karibia, San Andres eller Jamaica, for videre transport til golfkysten av Mexico eller andre mellomamerikanske land, og følger der i de meksikanske kokainkartellenes ruter over grensen til USA.

De resterende 10% anses å komme fra Colombia via Venezuela. Her benyttes ofte fly fra hemmelige og provisoriske landingsbaner anlagt av kokainmafiaen ut til de ulike karibiske øyer.

UNODC har gjort et overslag over hvordan de totale salgsinntektene på 38 milliarder dollar fordeles i denne verdikjeden. De konkluderer med at kokabøndene sitter igjen med 1,5%; kokainbander som transporterer kokainet internt i Sør-Amerika 1%; kolombiansk og meksikansk kokainmafia som sammen står for transporten fra Colombia til USA, 13%; og altså distributører, langere og dealere i Nord-Amerika 85%. Det utgjør 29,5 milliarder dollar. 180 milliarder kroner.



Det totale konsumet i Europa er nær like høyt som i Nord-Amerika, og har vokst kraftig de seneste årene. I perioden 1998 – 2008 ble forbruket av kokain mer enn doblet. Storbritannia står for 23% av konsumet i Europa, mens på de neste plassene på listen følger Spania (21%), Italia (19%), Tyskland (9%) og Frankrike (5%). Kokain smugles i hovedsak til Europa sjøveien. De største volumene ankommer i bulk- eller containerskip, enten gjemt i skipets struktur eller i lasten, men også private seilbåter står for en betydelig del av kokainsmuglingen til Europa, særlig fra Karibia. Skipene forlater havner over hele det søramerikanske kontinentet og følger tre hovedruter: Den nordlige ruten går fra Karibia via Azorene til Spania og Portugal. Kokainet har i det tilfellet, som vi så over, ankommet de karibiske øyene fra Colombias nordkyst med go fast- båter eller fra Venezuela med småfly. Europol anslår at rundt 40% av kokainet som ankommer Europa er skipet ut fra havner i Karibia. Denne rutens popularitet kan dels forklares med de karibiske statenes historiske bånd til Europa, og det viser seg at kokainforsendelser til Storbritannia koordineres fra Jamaica, til Nederland fra De nederlandske antiller, til Frankrike fra Guadeloupe etc. Den midtre hovedruten går til Europa direkte fra Sør-Amerika via Kapp Verde, Madeira eller Kanariøyene. Lasten blir ofte losset på disse øyene og fortsetter til Den iberiske halvøy (Spania og Portugal) med fiskerbåter eller go fast-båter. Den tredje ruten går fra Sør-Amerika til landene i Vest-Afrika. Kokainet kommer fra Sør-Amerika i større skip, men også i egne transportfly, spesielt fra Venezuela og Brasil. Også her i Afrika blir den videre forsendelsen til Europa styrt av landenes historiske bånd; Ghana og Nigeria er involvert i leveranser til Storbritannia, Elfenbenskysten til Frankrike, Kapp Verde til Portugal etc. Kokainet følger ulike veier fra Afrika til Europa, både over land og sjøveien. Den kolombianske kokainmafiaen som kontrollerer eksporten til Europa betaler afrikanske partnere for ulike tjenester, og betalingen er kokain. Rundt 30% av en last er normalt. Denne andelen blir vanligvis fraktet til Europa på fly av såkalte «muldyr» som smugler kokainet i små plastbeholdere i tarmsystemet. Andelen kokain som kommer via Vest-Afrika varierer kraftig, de senere årene anslås at dette har svinget mellom 5% og 28%. Kokaintrafikkantene reagerer raskt på nye rammebetingelser – for eksempel nye kontrollsystemer – og endrer raskt smuglerrutene. Fordelingen av inntektene fra kokainmarkedet i Europa samsvarer noenlunde med mønsteret fra Nord-Amerika: Kokabøndene i Andesfjellene sitter igjen med 1% og bander som transporterer stoffet internt i Sør-Amerika også med 1%. Kolombiansk kokainmafia står for transporten fra Sør-Amerika til Europa får anslagsvis 25%; europeisk mafia som transporterer kokainet fra ankomstpunktet i Europa frem til de ulike konsumentland, 17%; mens distribusjonsnettverket i hvert enkelt land får størstedelen av kaken: 56%.